I found God on the corner

Onsdagen som skulle bli en flott avslappingsdag endte som et mareritt. Mamma og jeg hadde akkurat kjørt Ingis hjem, og idet vi skulle kjøre ut fra veien inn til henne ble vi jaggu påkjørt rett i sida. Vi rakk å se til høyre og snu såvidt på hodet til venstre før bilen smalt i oss. Jeg er sikker på at dama i den andre bilen kjørte i hundre, og det er jo veldig smart når du har vikeplikt fra høyre. Mamma og jeg kom sjokkert ut av hendelsen med små skader. Jeg måtte kaste meg ut av bilen med en gang fordi jeg ikke fikk puste. Jeg hylgrein. Jeg var så redd, i tillegg til at ryggen min kollapset i smerter.
Nå sitter jeg her. Nydusja med en rygg som verker, og fortsatt ikke helt i stand til å skjønne at den søte clioen er et vrak. Men tusen takk, Ingis. Står deg evig takknemlig for at du tok tak i meg og holdt rundt meg da tårene rant. Jeg er så glad i deg.