Who I am, who I'm not, who I wanna be

I helgen skal jeg jobbe, noe jeg egentlig ikke har tid til. Jeg skulle gjerne heller ha satt meg ned med historieboka og øvd til prøven på tirsdag. Første verdenskrig hadde ikke trengt å finne sted, og hvordan kunne folk la seg lure av en som Hitler?

I dag har Ingis, Thea, Randi og jeg jobbet på spreng med russeavisen. Det er 7 uker til russedåp, så avisen og russebilen burde være ferdig til den tid. Russeavisen begynner å ta form, og forhåpentligvis vil bilen i løpet av neste uke gjøre det samme.
Jeg er nervøs. Jeg er president, og har ansvar for det hele. Jeg håper at jeg får det til, og at alle får en flott russefeiring. Alle fortjener det. Alle fortjener et pust i bakken og en påminnelse på at vi snart er klar for å ta fatt på det voksne livet. At vi har kommet oss igjennom 10 år med grunnskole i tillegg til 2 eller 3 år med videregående. Vi skal alle sammen stå på målstreken og si; "Jeg har klart det." Jeg vil gjerne stå på 17.mai og holde en meningsfull tale som en hyllest til russen, og deretter kunne si til meg selv; "Bra jobba, Kristine. Dette klarte du med glans."